KYSTKULTURDAGENE I VESTBYGDA - 2019

FREDAG DEN 12. JULI:

KYSTKULTURDAGAN - FÅR Æ GLEDEN AV Å ÅPNE, I ÅR.

DET FOREGÅR VED HUSFLIDSTUA (PRYTZGÅRDEN).

 

LØRDAG DEN 13. JULI:

DER HAVELLA SØNG,

EI KIRKEFORESTILLING MED

LYRIKK OG ORGEL

I VESTBYGD KIRKE.

ORGANIST CHRISTOFFER BRIGG STÅR FOR TONEFØLGE.

 

I DENNE KIRKA ER Æ DØPT OG KONFIRMERT.

DENNE BYGDA, ER HEIMBYGDA MI, HEIMBYGDA VÅRES.

                                                               ***

MAN LÆRTE Å GÅ OG SNAKKE HER. GIKK I LULEGGASTRØMPA, UTEN FORTENNER, SATT PÅ SKOLEBENKEN, KLARTRA PÅ BRYNNHUSET. HER LÅ DEN ALLER FØRSTE FORELSKESEN I LUFTA.

                                                               ***

Æ MÅTTE STÅ I KØ I SKOLEBIBLIOTEKET FOR Å LÅNE BL.A. DEN AVLANGE BOKA AV ALF PRØYSEN.

LÆRER LAURITZ LARSEN DEKLAMERTE DIKT AV JACOB SANDE, SOM HAN VAR KULLING MED PÅ FOLKESKOLEN. Æ FIKK HØRE DET LYSNER I STILLE GRENDER, OG HAN SIMON I STØA OG KATTA, FOR ALLER FØRSTE GANG.

DA FIKK DET IKKJE HJELPE OM LÆRAREN SPØTTA SNUS INN DØRA PÅ ETASJEOVNEN SÅ DET FRESTE - MENS VI SATT MED MATBOKSAN KOLLÅPEN. I TILLEGG HADDE Æ VAGLA MED TETT INNTIL OVNEN. MITT ALLER FØRSTE OG SKJELLSETTANES MØTE MED LYRIKKENS VERDEN SATTE IGJEN MYKJE MERE ENN SNUSSPOR.

                                                                ***

ENTEN MAN VAR PÅ BUTIKKEN PÅ DAGTID, ELLER PÅ SLØYFA OM KVELDAN.

ENTEN MAN HAIKA MED RINBØDROSJA ELLER MED MELKEBILEN.

ENTEN MAN VAR TIL SKOGS, TIL FJELLS ELLER I FJÆRA, JA, OM MAN SÅ FANT UT AT MAN SKU BESØKE FOLK SOM BODDE AVSIDES, SÅ BLEI MAN ALDRI VERKEN TRUA, LOKKA ELLER FORULEMPA PÅ NOKA VIS.

DE HADDE VETTET I BEHOLD, OG BRUKTE DET, BYGDEFOLKET. DE RESPEKTERTE, INNKLUDERTE OG SNAKKA TIL OSS UNGAN/UNGDOMMAN SOM OM VI VAR VOKSNE. VI VAR NEMLIG INNOM ALLE HUSAN, FLERE GANGA FOR ÅRET, OG SOLGTE LODD OG JULEHEFTA.

                                                                    ***

HEIMEN, STORFAMILIEN FØRST OG FREMST, MEN OGSÅ DYKTIGE LÆRERA OG NABOA, LA SYLLA FOR DET SOM SKULLE BYGGE OSS TIL DUGANES MENNESKA. BYGGE MÆ TIL ET MENNESKEHUS SOM VAR TIL Å BO I, Å LEVE I, FOR ALL MI FREMTID. BÅDE I OVERETASJEN OG UNDERETASJEN. ET HUS MAN FØLE TRYGGHET I.

PÅ SEIARBEID ELLER PÅ OPPTAKING AV RAPS, GULROT OG POTETES, PÅ FORENINGSMØTA, BLÅKORS SÅ VEL SOM AVHOLDSLAG, DELTOK VI. HØYLOFT, NAUST- OG UTHUSLOFT, ALLE PLASSAN DER SPENNINGA BODDE OPPSØKTE VI, DET VAR LITT NIFST MEN MEST FRYDEFULLT.

KANSKJE DE VOKSNE, DE FORESATTE, VAR UTSTYRT MED ØYA I BAKHODET. I ALLE FALL VAR DET ET PAR AV FEDRENE/ONKLAN VÅRES, SOM REKOGNOSERTE I BLANT, MED HEGSTADVANNET, NÅR VI VEKJEN, BODDE I DAGEVIS ALEINA DER, I FRA 13- 14- ÅRSALDEREN. 

BYGDA VÅRES, HAR GITT MÆ, DET ALLER VIKTIGSTE MAN KAN BY ET LITE MENNESKE - TRYGGHET.

DETTE OMRÅDET HAR VÆRT GRUNNLAGET FOR DET ALLER MESTE Æ HAR SKREVE.

 

DETTE BLIR STAS Å LESE FRA, OG SNAKKE OM - TENK OM DU KUNNE KOMME".

 

SE NÆRMERE TIDSPUNKT I PROGRAMMET.

VEL MØTT!

 

DIKTSAMLINGEN MINE FÅR DU KJØPT I KIRKA, Æ SIGNERE GJERNE.